Skruepeler i stedet for betong
Hvorfor vi vil bygge vårt Dansk Cottage på Ærø på skruepeler i stedet for en tradisjonell støpt betongplate.
Tomten vår i landsbyen Skovby ved Søby er på rundt 3 300 kvadratmeter – eng, jord, himmel og en følelse av vidde. Da vi begynte å planlegge Dansk Cottage, ble det fort klart for oss: Huset skal passe inn i dette stykket natur, ikke begrave det.
Et tradisjonelt hus står som regel på en støpt betongplate. Da graves jord bort, grus komprimeres og en sammenhengende betongflate støpes. Jorden under blir dermed forseglet: Regnvann kan ikke lenger sige ned, livet i jorda og plantene mister plassen sin, og en slik plate kan senere bare fjernes med stor innsats.
Derfor planlegger vi annerledes. Dansk Cottage skal stå på skruepeler av stål: enkeltstående peler som skrus ned i bakken og bærer trehuset. Vi lar være å støpe en sammenhengende betongplate. Jorden mellom pelene forblir jord.
Slik forener vi to ting som betyr mye for oss: et moderne skandinavisk trehus det er godt å være i, og en tomt som beholder sin karakter. Ærlig talt er det ingen mirakelløsning – også stål har et miljøavtrykk. Men for et trehus på en naturtomt mener vi det er den mest naturlige veien.
Et skruefundament består av stålpeler med gjenger eller en skruevinge nederst. En maskin skrur pelene ned i bakken som en stor skrue – uten stor byggegrop og uten ventetid, fordi det ikke finnes betong som må herde.
Pelene når ned i jordlag med tilstrekkelig bæreevne. Der overfører de husets vekt til grunnen via skruevinge og pelskaft. På pelehodene monteres høydejusterbare oppleggsplater. På dem hviler husets bærende konstruksjon – hos Dansk Cottage de prefabrikkerte tremodulene.
Hvor dypt, hvor mange og hvilke peler som trengs, avgjøres ikke av magefølelsen, men av grunnen. Det krever en grunnundersøkelse og en statisk beregning. På tomten vår tok firmaet Fremtidens Fundament jordprøver og skrudde inn prøvepeler i oktober 2026 – mer om det lenger ned.
Disse fordelene kan et skruefundament ha sammenlignet med en betongplate – avhengig av grunn, hus og utførelse:
I stedet for en støpt plate bærer enkeltstående stålpeler huset. Til selve fundamentet støpes det ingen betong.
Det er ingen stor byggegrop og ingen grusseng. Pelene skrus inn nøyaktig ved oppleggspunktene.
Bare tverrsnittet av pelene berører bakken. Under og rundt huset kan regnvannet fortsatt sige ned.
Skruepeler kan i prinsippet skrus opp igjen. Stål er et materiale som er godt egnet til gjenvinning.
Mindre betong og mindre massetransport kan redusere utslippene. Om og hvor mye, avhenger av det enkelte tilfellet.
Viktig: Den faktiske miljøpåvirkningen avhenger av mengden stål, hvordan stålet produseres, transporten, type fundamentering, levetiden og hvilken betongløsning man sammenligner med. Også stålproduksjon gir betydelige CO₂-utslipp. Vi har ennå ingen livsløpsvurdering av huset vårt – derfor oppgir vi ingen besparelsestall.
En saklig oversikt over typiske forskjeller. I det enkelte tilfellet avgjør grunn, bygning og planlegging.
| Kriterium | Skruepeler (stål) | Betongplate |
|---|---|---|
| Materialforbruk | Enkeltstående stålpeler; mengden avhenger av husets vekt og grunnen | Sammenhengende plate av betong og armeringsstål, som regel på grus eller pukk |
| Betongbehov | Ingen til selve fundamentet | Høyt – platen består hovedsakelig av betong |
| Gravearbeid | Lite, bare ved pelene | Utgraving over hele flaten, komprimering, bærelag |
| Jordforsegling | Svært liten (pelenes tverrsnitt) | Fullstendig under platens areal |
| Transport | Peler og innskruingsmaskin; stål har ofte lang transportvei | Flere turer med ferdigbetong, grus og armering |
| Demontering | Kan i prinsippet skrus opp | Riving med tungt utstyr; grunnen må deretter istandsettes |
| Gjenvinning | Stål er godt egnet til gjenvinning | Knust betong kan bearbeides, oftest som tilslag eller fyllmasse |
| Korrosjonsbeskyttelse | Nødvendig, f.eks. varmforsinking; avhenger av jord og vann | Armeringen ligger beskyttet i betongen |
| Bæreevne | Dimensjoneres etter grunnundersøkelse og statikk; prøvebelastning på stedet mulig | Utprøvd, fordeler lasten over flaten; dimensjoneres også etter statikk |
| CO₂-avtrykk | Avhenger særlig av stålmengde og stålproduksjon | Avhenger særlig av betongmengde og sementtype |
Les mer: Det internasjonale energibyrået (IEA) om utslipp fra sement og stål · worldsteel (verdens stålforbund) om stålproduksjonens klimapåvirkning · Det tyske miljødirektoratet (Umweltbundesamt) om jordforsegling: I Tyskland er rundt 45 % av bebygde arealer og samferdselsarealer forseglet.
Tomten vår ligger i landsbyen Skovby ved Søby nord på Ærø. Det er en åpen naturtomt med god plass og mye himmel. På tomten står det allerede en gammel potetkjeller.
Denne karakteren vil vi bevare. Derfor planlegger vi hagen så naturnær som mulig:
Fundamentet er én byggestein. Til det hører flere beslutninger – og for at det skal være tydelig hva som allerede er gjort og hva som fortsatt er planlagt, står status ved hvert punkt:
Dokumenterte verdier – for eksempel for energiforbruk eller CO₂-avtrykk – finnes først når huset står og er målt eller beregnet. Huset skal etter planen settes opp i januar 2027, og utleien starter våren 2027. Mer om konseptet på siden Bærekraft.
I byggedagboken forteller vi hvordan vi bestemte oss for skruefundamentet: Hvorfor huset vårt står på skruer i stedet for betong.
Den 21. og 22. oktober 2026 undersøkte firmaet Fremtidens Fundament grunnen ved flere målepunkter på tomten vår i Skovby og skrudde inn prøvepeler. Bilder og situasjonsplanen med målepunktene finner du i avsnittet Grunnundersøkelser på tomten vår.
Ikke automatisk. Et skruefundament trenger ingen betong til selve fundamentet, nesten ikke gravearbeid og forsegler svært lite jord. Til gjengjeld er det av stål, og stålproduksjon krever også mye energi og gir CO₂-utslipp. Hvilken løsning som samlet sett kommer best ut, avhenger av stålmengde, produksjon, transport, levetid og betongløsningen man sammenligner med. For jorden og tomten er inngrepet med skruepeler som regel klart mindre.
Levetiden avhenger særlig av korrosjonsbeskyttelsen (for eksempel varmforsinking), godstykkelsen i stålet og grunnen – for eksempel fuktighet og saltinnhold. Produsenter og rådgivende ingeniører dimensjonerer pelene for byggets planlagte levetid. Vi oppgir bevisst ikke et generelt antall år.
Ja. Særlig lette bygninger som trehus fundamenteres ofte på punktfundamenter, for eksempel skruepeler. Det krever egnet grunn, en grunnundersøkelse og en statisk beregning. Huset står da litt hevet på oppleggene, med luft under.
Ja, trehus er forholdsvis lette og står godt på enkeltstående opplegg. Det viktige er en konstruksjon som fordeler lasten ordentlig på pelene, og at antall, avstand og dybde på pelene følger statikken. Hos Dansk Cottage settes prefabrikkerte tremoduler på høydejusterbare opplegg.
I prinsippet ja. Med egnet utstyr kan skruepeler skrus opp igjen. Stålet kan deretter gjenbrukes eller gjenvinnes, og grunnen forblir stort sett urørt. Hvor godt det lykkes i det enkelte tilfellet, avhenger av pelenes tilstand og av grunnen.
Fordi Dansk Cottage bygges på en naturtomt på rundt 3 300 kvadratmeter som vi vil bevare karakteren til. Et skruefundament passer til trehuset vårt av prefabrikkerte moduler, krever ingen stor byggegrop og forsegler nesten ingen jord. Grunnundersøkelsene i oktober 2026 var grunnlaget for det.
Dansk Cottage skal bli et sted å puste ut: et trehus i Skovby, omgitt av eng, frukttrær og den vide himmelen over Ærø – og et hus som tar så lite som mulig fra jorden det står på.
Dansk Cottage er tilgjengelig fra våren 2027.
Vi bruker Google Analytics for å analysere bruken av nettsiden vår. Dataene dine overføres da til Google. Dette skjer bare med ditt samtykke. Mer i personvernerklæringen vår
